Alvhild Pernille Indreeide Rødnes

Kjære kjære Alvhild. Mine beste barndomsminner er fra når vi tok toget til Moss og fikk tilbringe noen fantastiske sommer uker hos Alvhild. Det varme smilet, det rolige lynnet og den gode stemningen som alltid var der, vil for alltid bli savnet. Selv om vi aldri kalte Alvhild for bestemor eller mormor, så er det ikke tvil om at det var det ho var for oss. I våre hjerter var ho den beste mormor en kunne ønske seg og me var heldig som fekk ha ho i livene våre. Moss, sommer, Alby, fyrstekake og Alvhild er stikkord som henger igjen etter mange flotte sommerferier som ho var med og gjorde til uforglemmelige minner. Ingen kunne bake fyrstekake som Alvhild, og når eg og Jon var på besøk fekk ho bake mykje! Me kunne ete det til dessert kvar einaste dag, og det gjorde me så lenge me fekk lov. Og hos Alvhild fekk me nok lov oftere en me burde. Ikkje det at me hadde frie tøyler, Alvhild var streng når ho måtte, ho var jo sunnmøring tross alt. Men om Alvhild ein sjelden gang heva stemmen så fortjente me det nok. Det å springe rundt i hagen hennes i Moss og prøvesmake på alle dei forskjellige bæra som var langt ifra modne mens ho sto på trygg avstand og smilte, eller det å prøve og hjelpe ho med ett eller anna i hagen, som nok egentlig bare gjorde at alt tok dobbelt så lang tid, hadde ingenting å sei. Ho var like glad, og me var glad for me fekk være der med ho. Dei siste åra har me desverre hatt lite kontakt, men minna om ei god og varm bestemor har eg alltid med meg. Ho har gjort livet mitt varmere og finere og eg er evig takknemlig for tida me fekk saman. Kvil i fred Alvhild, du er dypt savna.

Takk for mange gode minner, for fine sommere. I det røde huset med den fine hagen, med epletrær og tujaer og en port som knirket hver gang den ble åpnet. Hjemmelagde kjøttkaker og fyrstekake, fotoalbumer og magnetene på kjøleskapet. Og ikke minst deg, snille, gode, omtenksomme deg. Tusen takk for alt. Hvil i fred.